Mörk

Mörk

Ağ setja mörk:

Stöğva şarf óæskilega hegğun eğa draga úr henni meğ şví ağ setja mörk meğ mildum eğa sanngjörnum afleiğingum sem eru í samræmi viğ aldur og hegğun barns. Öll börn şurfa ağ hafa ákveğin ramma utan um sína hegğun til ağ şau læri viğeigandi hegğun. Börn bæği vilja og şurfa ákveğin mörk ağ öğlast şekkingu og öryggi í umhverfi sínu. SMT skilgreinir hugtakiğ mörk sem ákveğin ramma um hegğun barns. Reglur eru skilgreindar til şess ağ auğvelda barni ağ greina á milli æskilegrar og óæskilegrar hegğunar. Gott ağ hafa eftirfarandi í hug:

  • Öll börn reyna ağ ganga eins langt og mögulegt er. Oft er şağ til ağ finna hvar mörkin liggja.
  • Börn şurfa ağ læra ağ viğurkenna mörk fullorğinna til ağ geta tamiğ sér sjálfsstjórn.
  • Skır, skynsamleg og aldursmiğuğ mörk hamla şróun hegğunarerfiğleika.
  • Mikilvægt er ağ allir kennarar skólans noti samskonar viğmiğ şannig ağ börnin fái sem líkust viğbrögğ viğ sömu hegğun.

Óæskileg hegğun

Óæskileg hegğun er hegğun sem viğ viljum ekki viğurkenna og okkur finnst şörf á ağ bregğast viğ meğ einhverjum hætti. Viğ skiptum óæskilegri hegğun í tvo flokka eftir alvarleika hennar, minniháttar atvik og meiriháttar atvik. Fyrir minniháttar atvik şá reynum viğ ağ leiğrétta óæskilega hegğun meğ şví ağ sına æskilega hegğun og leiğbeina. Barniğ fær ağvörun og tiltal. Ef şetta endurtekur sig şá er barniğ tekiğ úr ağstæğum í smá stund. Kennari hrósar barni şegar şağ sınir rétta hegğun.

Dæmi um minni háttar hegğunarfrávik:

  • Fara ekki eftir fyrirmælum
  • Trufla ağra
  • Ljótt orğbragğ
  • Stríğni – ögrun – rífa af
  • Fılustjórnun
  • Klípa – frussa – hrinda – toga í hár – klóra

Ferli minniháttar atvika:

  • Óæskileg hegğun er leiğrétt og æskileg hegğun sınd – fariğ yfir regluna, barniğ fær ağvörun/tiltal.
  • Ef óæskileg hegğun endurtekur sig aftur er barniğ tekiğ úr ağstæğum í smástund.

Hafa skal í huga ağ minniháttar hegğunarfrávik geta orğiğ meiri háttar ef um síendurtekna hegğun er ağ ræğa.

Dæmi um meiriháttar hegğunarfrávik:

  • Ofbeldi s.s. hrinda harkalega – lemja – bíta – klór – sparka – hrækja – kasta gjóti, sandi eğa öğrum hlutum – slá/kıla
  • Ljótt orğbragğ
  • Endurtekiğ brot á reglum
  • Skemma hluti vísvitandi
  • Yfirgefa skólalóğina - stinga af eğa fela sig

Ferli meiriháttar hegğunarfrávika:

  • Fyrirmæli gefin (nú skaltu hafa hendur og fætur hjá şér) og beğiğ í ca 10 sek.
  • Ef barniğ hlığir ekki eru gefin Fyrirmæli + val (nú skaltu hafa hendur og fætur hjá şér eğa şú ferğ í einveru) og beğiğ í ca 10 sek.
  • Ef barniğ hlığir ekki fer şağ í einveru (Şetta er ekki ağ hafa hendur og fætur hjá sér nú ferğ şú í einveru)

Til umhugsunar

Şegar viğ erum ağ setja börnum mörk verğum viğ ağ taka meğ í reikninginn aldur barnanna og şroska. Fyrir fimm ára barn sem bítur, gilda ağrar reglur en ef barniğ er tveggja ára. Meğ şví ağ vera dugleg ağ hrósa og hvetja börn şegar şau sına æskilega hegğun şá drögum viğ úr óæskilegri hegğun.

Einvera:

  • Einvera er stutt og væg afleiğing sem er notuğ í beinu framhaldi af óæskilegri hegğun barns.
  • Tímalengd einveru fer eftir aldri og şroska barsins. Nauğsylegt ağ nota tímavaka şannig ağ barniğ sjái hvenær einverunni lıkur.
  • Kennarar eru búnir ağ ákveğa fyrirfram şann stağ şar sem einveran fer fram. (hverju svæği).
  • Nauğsynlegt er ağ einverustağurinn sé öruggur og lítiğ spennandi, en í sjónmáli kennarans.
  • Şegar barn hefur lokiğ einveru er şví boğiğ ağ koma aftur í şær ağstæğur sem şağ var í og sına şá viğeigandi hegğun. Ef şağ gengur vel er máliğ útkljáğ. Alltaf skal passa ağ taka á móti barni meğ „hreint borğ“.
  • Barn sem fer í einveru verğur ağ ljúka tilsettum tíma şar.

Í undantekningartilfellum şar sem ağstæğur eru şannig ağ starfsmağur getur ekki beitt einveru verğur hann ağ nota önnur ráğ. s.s. setja barn á stól viğ hliğna á sér eğa færa stól barnsins frá matarborği eğa eitthvağ í şessum dúr.

Forréttindamissir

Forréttindamissir er úræği til ağ hafa í bakhöndinni í sambandi viğ einveru eğa notağ eitt og sér. Harğari viğurlög sem eru í şví fólgin ağ tekin eru af tiltekin gæği sem eru barninu venjulega mikils virği. Forréttindamissir şığir t.d. ağ barniğ fær ekki ağ snúa aftur í sama leik eğa fær ekki ağ velja sér tiltekiğ svæği aftur. Gæta verğur şessa şegar barni er hótağ forréttindamissi ağ hægt sé ağ standa viğ şağ t.d. „şú færğ ekki ağ fara í útiveru eftir hádegi“ şetta gæti veriğ erfitt ağ standa viğ. Forréttindamissir şarf ağ eiga sér stağ sem fyrst eftir atvik. Şağ getur veriğ mismunandi eftir börnum hvağ er eftirsóknarvert. 

Uppbótarverkefni:

Uppbótarverkefni er áhrifaríkt verkfæri í sambandi viğ ağ setja mörk og draga úr neikvæğri hegğun. Einveru  er beitt í vægari tilfellum og şegar şörf er á şví ağ koma ró á kringumstæğur. Hvers eğlis  eğa lengd er háğ şroska og aldri barnsins. Betra er ağ hafa verkefniğ ekki of umfangsmikiğ og ağ şağ taki stutta stund. Í stağ şess ağ setja barniğ í einveru færğu şví verk ağ vinna. Ef barniğ neitar missir şağ forréttindi.

  • Uppbótarverkefni eru nıtt vegna alvarlegri yfirsjóna.
  • Uppbótarverkefni kemur í stağ einveru.

Viğbrögğ kennara:

  • Mikilvægt er ağ vera yfirvegağur og forğast ağ rökræğa né vera meğ yfirlestur. Rökræğur eiga fullan rétt á sér en eru geymdar şar til síğar şannig ağ reiği skyggi ekki á rökhugsun eğa umræğu.
  • Kennarinn leiğbeinir barninu ef um minniháttar hegğunarfrávik  er ağ ræğa og gefur barninu tækifæri á  ağ leiğrétta hegğun sína. Gott er ağ bíğa í 10 sek til ağ gefa barninu færi á ağ leiğrétta hegğun sína áğur en barniğ er áminnt aftur.
  • Şegar meiriháttar hegğunarfrávik á sér stağ fer barniğ beint í  einveru.
  • Kennarar şurfa ağ tileinka sér samræmdar reglur og festu şegar einvera er notuğ.

Svæği

Leikskólinn Tröllaborg  |  551 Sauğárkrókur  |  Sími 453 5760  |  Netfang: brusabaer@skagafjordur.is